Birkebeinerrennet 2013

Da er årets renn over. Jeg sitter her med blandete følelser, og er mellom fornøyd. Etter fjorårets DNF, var målet å få en god følelse i år.
Dagen startet kl. 04 hjemme på Lillehammer med en god frokost før det bar til Rena med klubbussen. Var usikker på formen, etter noen dager med sår hals. Kom oss greit til Rena og snøen som kom bekymret meg ikke. Det var minusgrader hele veien. Fikk testet skiene, som satt bra. VR40 var good, og glien var bra. Fikk gjort de siste forberedelsene i bussen og kom meg til startslusen. Starten gikk greit, var litt tung i kroppen og brukte tid i køen opp til Skramstad for å komme inn i rytmen. Fra Skramstad var løypa delt i 2. La meg i fastlane'n og fant en god rytme. Forserte mange opp til Dølfjellet og Raudfjellet. Glien var ok, og festet godt. Ved Kvarstad lå jeg nesten 2min før merket, og kroppen føltes bra. Da skjedde starten på en rekke uheldige omstendigheter. Mistet den ene linsa, men bestemte meg for å gå på. Fant en veldig fin rytme opp mot Midtfjellet og fortsatte å ta igjen masse folk. Dette gikk bra, men ned mot matstasjonen mistet jeg helt synet. Stoppet opp på Midtfjellet og forsøkte å sette inn nye linser. I vind og med kalde hender, tok dette tid. Brukte ca 4-5min før jeg kom meg videre. Da var jeg sikker på at merket glapp. Kom meg bra til Sjusjøen og lå nå ca. 1,5min bak merkekravet. Ene linsen hadde igjen falt ut, og fant ut at jeg trengte synet i nedoverbakkene fra Sjusjøen. Brukte enda noen minutter, og all motivasjon forsvant. Luntet nedover bakkene og ble i tillegg kjørt over ende av en krøkke på ski. Dette var toppen av kransekaka, og irritasjonen vokste. Gikk noen gloser, men fullføre skulle jeg. Uten gnist over myrene etter Sagmyra og opp mot skistadion i passgang kom jeg meg til mål 5,5min bak merket. Gleden over at jeg perset med 45min sammenlignet med 2011, ble overskygget av irritasjonen over linsetrøbbelet som ødela muligheten for det forjettede merket i Birken. Det er et år til neste mulighet, og da skal merket bli mitt. I mellomtiden skal jeg finne en løsning med linsene. Med syn på -5.5 må jeg bruke briller eller linser. Mulig sportsbriller med styrke er tingen? Endringene jeg gjorde i treningen i fjor høst og vinter skal videreføres og utvikles. Jeg har bevist at jeg har kapasiteten til å klare dette og må fortsatt beholde drømmen om merket. Heldigvis har jeg ei dyktig kone som reddet familiens ære, og greide sitt første merke. Da ble det både feiring og gravøl i går, og det dempet noe av irritasjonen min. Nå skal denne irritasjonen brukes som motivasjon i min videre trening. Vi ses neste år!!