Må trene litt til Birkebeinerrittet

Etter noen uker hvor jeg har vært på reise og kun løpt, tenkte jeg at det var påtide å ta en sykkeltur igjen. Det var 2 uker siden siste tur, og jeg er påmeldt til Birkebeinerrittet, og selv om jeg kun har planer om å gjennomføre med stil i år, trenger jeg noen kilometer på sykkelsete. Derfor var planen er sykkeltur på rundt 70 kilometer.

Det var utrygt for regn, og ihht yr skulle regnværet komme i 11-12-tiden. Kroppen føltes heller ikke på topp da jeg spiste frokost, men fant ut at jeg skulle starte og evt bryte av hvis det ble for tungt. Jeg kjente med engang da jeg startet at dette ville bli en tung tur. Det var lite sprut i beina, og med nesten kun oppover de første milene, var jeg ikke positiv. Etter 20 kilometere, og like før første mulighet for å korte ned runden, tenkte jeg at dette er ikke noe poeng, og heller ta en kortere tur.

Da jeg kom til avkjøringen mot Ljøsheim var det lite som lystret i kroppen, men fant ut at nå skal jeg være hard med meg selv. Bestemte meg for å starte klatringen opp til Ljøsheim som er på 9km, og hvis det ikke kom noe bedring, så fikk jeg finne på noe annet. Oppover mot Ljøsheim gikk det ikke noe tyngre, men fortsatt ikke bra men bestemte meg for å ta en stopp på Hygga Kro og kjøpe en melkesjokoloade.

Etter stopp på Hygga Kro og fortært en halv melkesjokolade, bar det vei ned mot der Birkebeinerritt-løypa kommer inn fra Kvarstad. Kroppen kjentes piggere og nå var det heller ingen vei tilbake. Noen kilometre med nedover og flat og kroppen responderte mye bedre. Jeg så også lysere på Rosinbakken som ofte er et slit under rittet. I fjor tok krampene meg i første del av Rosinbakken, og jeg trenger noen gjennomkjøringer der. Rosinbakken var tung, men ikke tyngre enn at jeg syklet opp på høyere gir enn forventet. En kort drikkepause på toppen før det bar forbi Elgåsen og mot Storåsen, og deretter var det nesten kun nedover hjem igjen. Det gikk bra bortover mot Storåsen, selv med motvind (som det ofte er her) og betydelig kaldere enn i lavlandet.

Fra Storåsen gikk det fort nedover forbi Sjusjøen og Mesnali, før jeg svingte inn mot Lismarka og den siste kneiken før det var 7km hjem.

Turen i dag gikk betydelig bedre enn forventet, og egenskapene med å presse seg selv også på litt tyngre dager fikk en liten boost. Det ble totalt 78km, og årets lengste tur. Dette gjorde godt i de videre forberedelsene.